Reisebrev fra CSW67: Thea Austgulen
Hvordan ville den digitale verden og de sosiale nettsamfunnene sett ut om kvinner stod bak teknologien? Thea Austgulen, fagrådgiver i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), deler sine tanker og opplevelser fra de første dagene på CSW67 i New York.
Publisert: 2023-03-10 Redigert: 2023-03-10
FOKUS sin delegasjon har inntatt New York, og nå på dag 3 under CSW67, når dette reisebrevet skrives, er vi blitt godt vant til FN-byggets lange haller og mange rom. FNs kvinnekommisjon er godt i gang, og dagene flyr unna med tett program. Å få være med til verdens største arrangement for kvinners rettigheter er stort. Som fagrådgiver i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) jobber jeg med kvinners rettigheter og likestilling hver dag, men nivået på kompetanse, tema og engasjement blant deltakerne her er inspirerende - men kan også gjøre en målløs! Eksperter, statsledere og sivilsamfunn fra hele verden er samlet på Manhattan for forhandlinger, taler, sidearrangement og sivilsamfunns parallelle arrangement.
Tema for årets konferanse er kvinner, digitalisering og teknologi. Særlig belyses fire tema:
1) Det er for få kvinner tar STEM-utdanning. Hvordan sikrer vi flere kvinner i teknologiutdanningen og i arbeid innen teknologi?
2) Netthets, trusler og digital vold mot kvinner.
3) Hvordan regulerer man de skadelige sidene av digitalisering og teknologi?
4) Kvinner må delta ved bordet når det beslutninger om digitalisering og teknologi tas.
Den digitale verden er ikke likestilt
Mandag åpnet FNs generalsekretær Antonio Guterres den 67. kvinnekommisjonen og dette sitatet viser godt hvorfor årets tema er så viktig: «Hundreds of years of patriarchy and discrimination has resulted in a gender gap in technology». Den digitale verden er ikke likestilt.
Menn møter ikke de samme utfordringene, den samme volden, de samme truslene og farene på nett. Ord er makt. Det er viktig at ordet Technology facilitated gender-based violence inntas i sluttdokumentet for CSW67.
Spredning av nakenbilder rammer hovedsakelig kvinner, og en ny form for digital, seksualisert vold mot kvinner skapt av teknologiske fremskritt, er deep fake pornografiske videoer. På et arrangement kalt «New pandemic in digital era: challenges and strategies to combat cyber gender-based violence” hørte jeg om hvordan det i Hong Kong var et stort marked for å kjøpe deep fake pornografiske videoer er kvinnelige politikere, journaliser og andre offentlige kvinner. Personer betalte for å få videoene laget, og mange av videoene blir spredd på nett. Det ble løftet frem at selv om man har regelverket mot dette, er det store vanskeligheter med å anmelde og få personer dømt. De fleste som har opplevd å få nakenbilder eller deep fake videoer spredd på nett, vet ikke hvem personen som har delt bildet eller videoen er. Når det gjelder spredning av nakenbilder blant unge og barn, er bildene ofte tatt med samtykke, men ikke spredd med samtykke. Samtykkekursing av barn- og unge i relasjon til bildespredning, ansvarliggjøring av videredeling og «googling» av ulovlig delte bilder og videoer ble løftet frem som viktige bidrag i forebygging.
Kampen er lik, men konteksten er forskjellig
Samme tema ble løftet på et arrangement i regi av UNESCO: «The Gender Digital Revolution: Addressing ethics of Artificial Intelligence, access to information and gendered online violence». Jeg tror ikke det var mange øyne som forble tørre etter å ha hørt journalist Ghada Oueis fra Al Jazeera sin historie. Hun mottok stående applaus for sitt pågangsmot og fryktløshet, selv etter å ha vært utsatt for mange tusenvis av cyberangrep, deepfake pornografiske videospredninger, og trusler mot henne selv og familien. Kun fordi hun er kvinne og gjør jobben sin. Digital vold mot kvinner som deltar i samfunnsdebatten er en trussel mot demokratiet.
Andre arrangement har belyst at rett til informasjon er et ledd i menneskers grunnleggende rett til access to justice. Å ha rett, er ikke det samme som å få rett. Vi i JURK jobber med dette i en norsk kontekst, men hvor lett er det å hevde sin rett når du må gå flere kilometer for å finne elektrisitet for å lade telefonen din ? Kampen er lik, men konteksten er forskjellig.
Den internasjonale kvinnedagen på CSW
I går var det den internasjonale kvinnedagen. Mer enn 1700 kvinner var samlet i FNs Generalforsamling for å markere 8. mars. Ikke så langt vekke venter utfordringene på oss hjemme. Jeg har notert meg flere ting Norge kan la seg inspirere av, som å ha et eget punkt med strategi og tiltak mot digital vold i alle handlingsplaner mot vold, mer fokus på kjønnsbasert vold i videospill og kursing rettet mot barn på tema, og innføring som straffeskjerpende omstendighet om den straffbare handlingen er motivert av kjønn, som de gjør i Finland. Finland minnet oss også på viktigheten av å få fortgang i arbeidet med samtykkelov i Norge. Den finske likestillingsministeren understreket at en samtykkelov vil være forebyggende også mot digital, kjønnsbasert vold mot kvinner fordi en samtykkelov vil være normgivende og holdningsendrende.
Jeg tar hvertfall med meg en stor dose impulser og inspirasjon hjem til vårt arbeid i JURK.
Jeg avslutter med en setning som er gjentatt av flere her i New York:
Women’s rights are human rights, and digital rights are women’s rights.